Pasientsikkerhet - viktig for deg, viktig for oss

Administrerende direktør Terje Rootwelt ønsker velkommen

Kvalitet først: Proaktiv, helhetlig og integrert virksomhetsstyring  -  hvordan få det til?​

Hvordan Vestre Viken jobber med å forbedre virksomhetsstyringen. Prosjekt Ventidsløftet vil bli benyttet som case for teste modell for virksomhetsstyring.
v/ Lisbeth Sommervoll, administrerende direktør,
Åse Lexberg rådgiver medisin kvalitetsavdelingen,
Ida W. Rømuld spesialrådgiver kvalitetsavdelingen Vestre Viken HF

Pasientsikkerhet i praksis - 
Pasientsikkerhetsvisitt og hospitering  

Pasientsikkerhetsvisitter er nyttige og lærerike, og gir ledere mulighet for direkte kommunikasjon med fagpersoner. Målet er å øke bevisstheten om pasientsikkerhet på alle nivåer i virksomheten. I Sykehuset Innlandet gjennomfører administrerende direktør i tillegg hospitering i sykehusene for å bli kjent med ansatte og avdelinger på en annen måte.
v/ Alice Beathe Andersgaard, administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF

«Hva er viktig for deg?»-visitter

For å skape det vi kaller «pasientens helsetjeneste», er det viktig at pasienten får en tydelig stemme inn og slipper til med egne verdier, meninger og bekymringer, og ikke bare «er» sykdommen sin. På Ahus tar direktøren ved kirurgisk divisjon jevnlige visittrunder der hun spør pasientene om hva som er viktig for dem.
v/ Anne Karin Lindahl, direktør ved kirurgisk divisjon, Ahus

"Der skoen trykker" 

‘Der skoen trykker‘ er utviklet av og for sykehussektoren og hjelper arbeidsgiver til å sikre et helsefremmende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og verneombud. 

Metodikken skal sikre at arbeidsmiljøarbeidet er rettet mot de mest betydningsfulle faktorene for ivaretakelse og utvikling av et godt arbeidsmiljø. Ledelse, strukturert partssamarbeid og direkte medarbeiderinvolvering er bærende elementer i metodikken. Et godt arbeidsmiljø er ikke bare viktig for de ansatte, det er også avgjørende for pasientsikkerheten.

«Det beste med Der skoen trykker er at de ansatte fikk anledning til å si hvor skoen trykket og at de var med på å bidra til gode løsninger. Alt i alt gir dette bedre tjenester for pasientene våre»

v/ Cecilie Aronsen Opdan, programleder Bransjeprogrammet,
Spekter og Stina Snilstveit, seksjonsleder ved avdeling for døgnposter, senter for psykisk helse og rus, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Medvandrer for arbeidsmiljø

Mestring og mening i arbeidshverdagen gir trivsel og motivasjon. Arbeidsmiljø handler først og fremst om arbeidet, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det. Bedriftshelsetjenesten på Ahus har et tett forhold til de kliniske avdelingene, samtidig som tjenesten har en fri og uavhengig rolle. Bedriftslege Kristin Marie Sulheim Gundersen kaller dette å være en medvandrer og et verktøy for arbeidsmiljøet ute i sykehuset.

v/ Marie Sulheim Gundersen, lege ved bedriftshelsetjenesten på Ahus. 

Konkrete tips i en travel arbeidshverdag

 

Radiologisk avdeling Flekkefjord/Kristiansand forteller hvordan de bruker poster og rebusløp i avdelingen. Dette fører til et trygt og engasjerende arbeidsmiljø og økt faglig kompetanse på viktige temaer.

v/ Helene Dahl, kvalitetskoordinator ved Radiologisk avdeling Kristiansand og Flekkefjord, Sørlandet sykehus

Mikropauser ​​ 

Forbedringsarbeid med fokus på håndtering av arbeidsrelatert stress hos ansatte på en medisinsk sengepost. Samarbeid mellom avd. HMS og arbeidsmiljø og avd. kvalitet og pasientsikkerhet. 

v/ Avdelingsleder Anne-Line Didriksen Nygård og Hanne Kristine Lundby, rådgiver kvalitet og pasientsikkerhet, Sykehuset Innlandet

​​

Pasientsikkerhet og kunstig intelligens​
- Muligheter og utfordringer​

​KI er så potent verktøy at vi er forpliktet til å ta det i bruk. Vi har et stort ansvar for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet, og derved å bygge tillit til verktøyet.

Joachim Thorkildsen ass. fagdirektør, stab medisin og helsefag og Jon Haakon Malmer-Høvik, avdelingssjef Bilde, Klinikk medisinsk diagnostikk, Vestre Viken

Liten robot med store ringvirkninger

Hvordan kan en liten robot bidra til økt pasientsikkerhet? Sykehuset Telemark har ansatt regionens første kliniske robot som rydder i ventelister og bistår med å avslutte pasientforløp for de som ikke lenger har behov for oppfølging. Ventelistene i spesialisthelsetjenesten er lange, antall løftebrudd øker, pasientbehandling utsettes og helsepersonell blir frustrerte. Roboten er utviklet ved hjelp av RPA-teknologi (Robotic Prosess Automation) og den skaper store ringvirkninger. I denne sesjonen vil Sykehuset Telemark dele erfaringer fra utviklingsprosessen og resultater fra den første perioden med den digitale medarbeideren Robot Henriksen.

Ann Iserid Vik-Johansen, seksjonsleder øre, nese, hals kirurgisk klinikk og Maren Anne Røed, Teknologi og e-Helse, Sykehuset Telemark

BlodTrans - App som verktøy ved blodtransfusjon

Pasientsikkerheten ved blodtransfusjoner forbedres ved bruk av appen BlodTrans til kontroll av pasient og blodprodukt. I tillegg effektiviseres prosessen ved at id-kontrollen går raskere, og kan gjennomføres av kun én sykepleier.

v/ Kreftsykepleier Ida Wikestad Tobiassen til venstre og sykepleier Anniken Solheim Ringstad, begge kreftavdelingen Sykehuset Østfold

Digital hjemmeoppfølging sårbehandling

Kroniske sår kan være utfordrende både for pasienter og helsepersonell. Det bidrar til bedre oppfølging og behandling når helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten kan ha dialog via videokonferanse hjemme hos pasienten.

v/ Ingebjørg Irgens, overlege og Hilde Sørli, delprosjektleder, ved Sunnaas sykehus HF

Oppgavedeling med forbedringsmetodikk i Tørn-programmet​

​I Helse Sør-Øst arbeides det med Tørn-programmet gjennom flere tiltak for å nå programmets mål, blant annet ved å integrere forbedringsmetodikk i læringsnettverk. Dette gir en systematisk tilnærming til planlegging, gjennomføring og evaluering, og sikrer at endringer forankres hos både ledere og ansatte.

Evalueringen fra Pilot 1 viste gode resultater, med vekt på læring på tvers av helseforetak, småskalatesting av tiltak, og sterk lokal ledelsesstøtte. Dette har ført til en dobling av deltakere i Pilot 2, som starter høsten 2024, med totalt 16 enheter.

Erfaringsdeling er en sentral del av Tørn-programmet, og interessen for Helse Sør-Østs arbeid med oppgavedeling er stor. Alle initiativer og prosjekter under programmet samles under temaet "God bruk av personell og kompetanse" på Helse Sør-Østs nettsider, og et regionalt nettverk sikrer bred representasjon og aktiv deling av erfaring og kunnskap på tvers av helseforetakene.

Spesialrådgiver og loeder Tørn-programmet Kjerstin S Bjerck, 
rådgiver Innovasjon og utvikling Mari Helland Frøysnes fra Sørlandet sykehus og spesialrådgiver Henning Moen  Diakonhjemmet

Behovsstyrt poliklinikk

Fra kalenderstyrt til behovsstyrt oppfølging. Se pasientene som trenger det mest, spar friske pasienter for oppmøte og frigjør kapasitet på poliklinikken​.

Behandling i pasientenes nærmiljø - SPIS Ambulant team

Tradisjonell behandling virker ikke alltid. Et nytt tilbud hvor sykehuset kommer ut der pasienten lever sitt liv viser svært gode resultater.

v/ Merete Lund Hulaas, seksjonsleder tverrfaglig team ved spiseforstyrrelsespoliklinikken Sykehuset i Vestfold HF​

Erfaringsspesialist i FACT - Brukermedvirkning og helsekompetanse

Foredraget vil vise frem det viktige arbeidet erfaringsspesialistene gjør i FACT-teamene, og betydningen det har for pasienter og pårørende​.

Forbedringsprisene 2024

For fjerde gang skal det deles ut forbedringspriser i Helse Sør-Øst for sykehusenes arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. 

Prisene deles ut til fagmiljø/grupper eller til enkeltpersoner, som gjennom systematisk arbeid over tid har forbedret pasientsikkerhet og kvalitet. Resultatene skal være dokumenterte og basert på målinger over tid. 

Arbeidet vurderes ut fra målsettingene i Regional delstrategi pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring: 

• Redusere risiko for pasientskader
• Redusere uønsket variasjon i tilbud og kvalitet på tjenestene

Det deles ut tre priser: en pris á 100 000 kroner og to priser á 50 000 kroner. 

Prisvinnerne vil kort presentere sitt arbeid.

Hvordan jobber vi med hjemmesykehus?

Alvorlig psykisk syke barn og unge i Oslo kan nå få behandling hjemme sammen med sin familie. Dette er mulig gjennom hjemmesykehus i regi av Lovisenberg Diakonale Sykehus. Akuttambulant hjemmesykehus gir et raskt og intensivt tilbud til barn i Lovisenberg og Diakonhjemmet sektor i Oslo med store psykiske helseutfordringer. Målgruppen er barn og unge i aldersgruppen 0-18 år i alvorlige kriser og med moderate/alvorlige psykiske vanskermed akutt forverring/raskt funksjonsfall. Eksempler på tilstander er psykose, alvorlig spiseforstyrrelse, alvorlige traumereakjsoner og suicidalitet.

 

 

 

Pasientsikkerhet i spesialisert hjemmesykehus
- Erfaringer fra regional seksjon for psykiatri, utviklingshemming/autisme

Ved å utrede pasienter med utviklingshemming og psykisk sykdom hjemme kan vi få bedre forutsetninger for å gi riktig behandling til den enkelte. PUA-

Hjemmesykehus - er et prosjekt i Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA), Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS).

 

 

 

Safe Brain Initiative; hjernehelse i fokus

Safe Brain Initiative er et nyopprettet kvalitetsregister i OUS som ser på både individuelle og gruppemålinger av narkosedybde. Individualisering av narkosedybde gjennom bruk av EEG setter fokus på pasientens hjernehelse med mål om bedret pasient tilfredshet og færre postoperative komplikasjoner som eksempelvis akutt forvirring. Pasienten involveres i større grad gjennom hele sitt operasjonsforløp og vi ønsker å presentere noen av målingene som samles gjennom Safe Brain Initiative til bruk i videre kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid.  

Nytt lavterskeltilbud for unge med  psykososiale utfordringer ​
– Ung Arena +

 

Fagfolk fra flere offentlige tjenester og frivillige samles for gi rask og samtidig hjelp til ungdommer som trenger det. Tjenesten er utviklet gjennom samskaping og samhandling.

 

 

 

 

 

 

 

 

Regional veileder - forebygging av selvmord i somatiske enheter

Sykehuset Telemark er pilotsykehus for innføring av veilederen. Hør om hvordan akuttmottakene i Skien og på Notodden jobber systematisk med å innføre veilederen for å gi pasienter med selvskading og etter selvmordforsøk bedre oppfølging og tryggere tjenester.

Cathrine de Groot vil sammen med brukerrepresentant og ansatte på akuttmottakene gi et innblikk i hvordan de forbedrer praksis for pasientgruppen.

Se veilederen her:

Ivaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk - Helse Sør-Øst RHF (helse-sorost.no)

Avslutning ved programvert Andreas Moan, prosjektdirektør i Helse Sør-Øst RHF